Hardangervidda

Nå har jeg også vært på Hardangervidda, endelig! Jeg er vel egentlig mer glad i fjell enn vidde så Hardangervidda har ikke vært første valget, men når jeg fikk en invitasjon for nesten et år siden til en uke på vidda, så takket jeg ja umiddelbart. Og jammen har vi ikke gjennomført turen, riktignok med litt frafall, men tre stk holder lenge :)

Turen startet fra Haugastøl turistsenter lørdag morgen. Målet for dagen var Krækkja, en lett etappe på 13 km som vi gjorde unna på rundt 4, 5 timer med pause og rolig tempo. Jeg har jo aldri gått på Hardangervidda tidligere, utenom en gang på leirskole på barneskolen, hvor vi ble tvunget ut på vidda. Dårlig stemning og labert humør preget den turen så minnene fra Hardangervidda var vel ikke spesielt bra..ikke husker jeg stort heller så jeg stryker hele den opplevelsen og gjør avtale med vidda at vi starter med blanke ark. Som nevnt, har jeg ikke gått på vidda tidligere og det som overrasket meg mest var hvor lettgått terrenget er. Det var jo ingen problem å gå 20 km på få timer og lite krefter! Jeg synes ofte at folk sier sånn "neida, der er det flatt og fint å gå, ikke no stigning og lett terreng". Man lager seg altså en forestilling om lange slake vidder hvor man bare kan trave av gårde uten noe som helst plunder. Men etter min erfaring så er det ikke ofte dette faktisk stemmer, ofte er det mer opp og ned enn hva man forestilte seg, mer myr og større elver å forsere. Jeg hadde altså ikke laget meg noe spesiell forestilling om at Hardangervidda skulle være så lett å gå, men det viste seg at det faktisk stemmer: Dette er lett gått terreng med lange slake vidder, få store elver, lite myr, godt merkede stier og alltid en hytte fra dnt i mer eller mindre nærhet. Man kan vel ikke akkurat si at villmarksfølelsen slår inn over Hardangervidda, men det er virkelig en luksustur vi har hatt, noe som også kan være deilig en gang innimellom. Jeg er vel stort sett åpen for alt, men jeg må jo si at jeg kanskje trives best i litt mindre folksomt område med litt enklere standard. Uansett så er denne formen for gåtur en ny opplevelse som er verdt å ta med seg, men noe hytte til hytte tur blir det nok ikke mer av i første omgang! Alt for mye luksus for meg ;)

Vi hadde planer om å gå fra Finse til Haukeli seter, altså Hardangervidda på tvers fra nord til sør. Dette skulle vise seg å bli vanskelig pga all snøen som ennå ikke har smeltet. I tillegg var det flere bruer som ikke var lagt ut pga føret. Turen ble altså som følger:
Haugastøl - Krækkja: 13 km (4,5 timer)
Krækkja - Stigstuv : 20 km (5,5 timer)
Stivstuv - Sandhaug: 19 km (5 timer)
Sandhaug - Lågaros 20 km ( 5 t +20 min)
Lågaros - Mogen:  ca 15 km (3 t + 10 min)

Fra Mogen til Skinnarbu gikk det rutebåt, men ingen buss videre før dagen etter så da ble det en overnatting på Skinnarbu.

Fra Sandhaug skulle egentlig ruta forsatt mot Haukeli, men det ble til at vi gikk østover igjen og ungikk den verste snøen. Det ble litt tråkking over de siste snøskavlene som fremdeles klorer seg fast i fjellsia, men det var absolutt overkommelig. I tillegg ga det lette terrenget massevis av tid til å tenke. Jeg kunne gå helt i min egen verden og la tankene vandre fritt uten å hele tiden være smertelig klar over hvert eneste skritt. For det er ofte sånn i mer krevende terreng, at man må konsentrere seg om hvor man setter beina eller i bratt terreng hvor man merker at hvert eneste skritt tar litt av kreftene. Jeg opptaget i alle fall at vidde-terrenget ga muligheten til å planlegge hele livet fremover, det ga muligheter til å bygge diverse luftslott og drømme seg fullstendig bort. Plutselig hadde vi tråkket i fem timer uten at det var spesielt merkbart på verken kropp eller sinn! Fantastisk deilig :)

Været var vi også kjempe heldige med, overskyet med litt sol og litt regn innimellom. Perfekt gå-vær! Ikke for varmt og ikke for kaldt. Alt i alt har det vært en herlig tur som kan anbefales hvis man foretrekker lett terreng som gjør at man fort kan gå noen mil uten å merke det spesielt godt på kroppen. Valgene er også mange når det kommer til overnatting. Det finnes en rekke dnt hytter, både betjente og selvbetjente. Det er heller ikke vanskelig å finne en skikkelig fin teltplass hvis man foretrekker det litt enklere og mer private liv. Hardangervidda byr altså på en rekke muligheter, jeg tenker at det må være perfekt for en skitur for en nybegynner som meg! Kanskje det er det som blir vinterturen? Hvem vet! Jeg har gitt opp å planlegge noe som helst, det blir aldri som jeg har tenkt alikevel. Jeg har nå ihvertfall et ønske om å bevege meg i Romsdalen nå om et par dager. Høye, karrige fjell, dype daler og eksepsjonell utsikt venter, og som jeg gleder meg! 

Isen ligger fremdeles på vannet