Den siste uka har jeg oppholdt meg i Rogaland og det har vært helt fantastisk! Jeg kjørte nedover natt til onsdag forrige uke og havnet i Bryne på Torsdag morgen etter noen timer søvn i "bobilen" (les passaten). Etter innkjøp av litt forsyninger så gikk turen til vakre Borestranda. At det finnes slike "syden strender" i Norge er jo bare helt utrolig! Den hvite, myke sanden mellom tærne og det klare blå havet med hvite skumtopper var et syn som gjorde godt for sjelen. Jeg kunne ikke annet enn å smile der jeg satt å så utover denne nydelige stranda med surfere som gjorde et tappert forsøk på å erobre bølgene på havet. Imponerende at noen faktisk tørr å utfordre dette mektige elementet som faktisk kan sluke deg hel hvis det er i det humøret! Det er ikke noe for meg, men spennende å se på så lenge jeg har begge beina plantet godt i sanden. Selvom omgivelsene til forveksling kunne vært på Grand Canaria så var ikke temperaturen helt i samme stil, men i det øyeblikket kunne jeg ikke tenke meg noe bedre sted å være. Det ble noen flotte dager med strandfestival og nye bekjentskaper. Det er jo tross alt en del av turen det også, og utforde meg selv på forskjellige plan. Som feks å dra på festival helt alene og faktisk må ta kontakt med ukjente mennesker hvis jeg ikke vil sitte som en einstøing i teltet mitt å sture! Jeg leste en gang at det er blant mennesker at ensomheten blir til og det kan godt stemme. På mange måter så er man aldri så ensom som når man sitter alene blandt en hel haug av mennesker som prater og ler. Jeg funderte et øyeblikk på om turen min skulle hett noe sånt som: "Elise gjør ting hun er ukomfortabel med". Men ukomfortabel eller ikke, jeg fikk en uforglemmelig helg med herlige mennesker! Det var jo tross alt ikke verre enn å gå bort til noen å slå av en prat og jammen traff jeg blink, en flott og inkluderende gjeng med godt humør! Så nå er det bare å kalle meg "miss Horten" heretter, husk skarring på r'ene ;)
På mandag var det igjen tid for en liten utflukt i skog og mark. Det ble tur fra Mån til Blåfjellenden. Det er en tur som anbefales på det sterkeste! Variert vestlands natur på sitt beste med store buldrende fosser, høye fjell, små klatring i steinur, vassing over bekker og myrområder. Etter noen gode timer til fots så ble det overnatting på dnt hytta Blåfjellenden. Det er lite som slår følelsen av å komme inn i en koselig hytte, fyre i peisen og få av våte klær etter en lang dag i fjellet. Kvelden bød på hjemmelaget tur mat og gode samtaler. Jeg var jo så heldig at jeg fikk med en personlig guide på turen, pluss to nydelige huskyer. Det kan være så utrolig deilig å være alene i naturen, men det kan også være så herlig å faktisk dele opplevelsen med noen. Natten og tåka senket seg rundt hytteveggene og timene ble tilbrakt ved vinduet før stearinlysene brant ut og soveposen ropte.
En fantastisk opplevelse som bare falt opp i hendene på meg, helt uten planlegging. Merkelig nok så ble det som det skulle..igjen! Det har vært svært lite som har gått som planlagt hittil, men det har kanskje blitt desto bedre. Jeg ville ha frihet til å gjøre det jeg ville når jeg ville og det har jeg virkelig fått gjort hittil. Det å ikke vite hva morgendagen bringer er faktisk veldig befriende, kanskje til og med litt avhengighetsskapende! Å våkne opp helt naturlig, ikke vite hva klokken er og heller ikke bry seg, bare kjenne etter: er jeg uthvilt nå? Sove mer hvis jeg vil eller stå opp hvis det er det som er riktig. Det å virkelig kjenne etter og faktisk handle etter egne ønsker og behov. Det blir lite av det i hverdagen, man går gjerne litt på autopilot, gjør de samme tingene og utfører sine daglige plikter. Jeg trives egentlig godt i hverdagen også, men det å få denne erfaringen vil nok kunne sette ting litt i perspektiv.
En fantastisk opplevelse som bare falt opp i hendene på meg, helt uten planlegging. Merkelig nok så ble det som det skulle..igjen! Det har vært svært lite som har gått som planlagt hittil, men det har kanskje blitt desto bedre. Jeg ville ha frihet til å gjøre det jeg ville når jeg ville og det har jeg virkelig fått gjort hittil. Det å ikke vite hva morgendagen bringer er faktisk veldig befriende, kanskje til og med litt avhengighetsskapende! Å våkne opp helt naturlig, ikke vite hva klokken er og heller ikke bry seg, bare kjenne etter: er jeg uthvilt nå? Sove mer hvis jeg vil eller stå opp hvis det er det som er riktig. Det å virkelig kjenne etter og faktisk handle etter egne ønsker og behov. Det blir lite av det i hverdagen, man går gjerne litt på autopilot, gjør de samme tingene og utfører sine daglige plikter. Jeg trives egentlig godt i hverdagen også, men det å få denne erfaringen vil nok kunne sette ting litt i perspektiv.
I morgen går turen til Haugastøl for så å begi seg ut på turen over Hardangervidda til Haukeliseter. Jeg har vært så heldig å få overnatte et par dager i Bergen hos en kompis. En god seng og et par maskiner med klesvask var ikke å forakte!
Med rene klær og uthvilt kropp er jeg igjen klar for nye eventyr. Og for å sitere faren til Andreas: veien er målet!
![]() |
Månafossen |
![]() |
Flott liten kulp hvor Stian fikk to fisk som hunden Dennis koset seg med :) |
![]() |
Turkameratene :) |
![]() |
Utsikt fra Blåfjellenden. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar