Ventetid er ingen god tid for rastløse sjeler..

Jeg hater å vente! Rastløs og ivrig som jeg er. Det vil si utsettelse av første tur på grunn av snøforholdene, passet meg dårlig. Været kan ingen gjøre noe med så jeg måtte rett og slett ta saken i egne hender og forandre det jeg kan, nemlig ruta. Vi er vanvittig heldig her i dette landet, vi kan velge og vrake i flotte natur områder, velge snø eller sommer, velge høye fjell eller dype daler, velge merkede stier eller villmark. Mitt valg denne gangen var ikke vanskelig. Jeg dras nordover, dras til mine forfedres hjemtrakter, inn i reinens (og myggens) rike hvor slettene er lange, avstandene enda lengre og befolkningen spredt. Finnmark, jeg har savnet deg!

Midnatt sol i Torskefjord 

Jeg fikk et innfall av rastløshet, slang meg på nettet og bestilte flybillett til Alta. Spontanitet lenge leve! Deretter bestilte jeg kart, tok et par telefoner og vips: Ny rute i boks! 

Jeg skal gå gjennom Stabbursdalen, fra Okselv til Stabbursnes. Denne turen tar ca 3-4 dager. Fra Stabbursnes tar jeg buss til Lakselv. Deretter skal jeg gå over Ifjordfjellet ( eller Idjavuonduottar på samisk) og inn til lille Torskefjord hvor familien har hytte. Jeg beregner ca 10 dager på turen fra Lakselv til Torskefjord, men har ingen anelse om det stemmer. Jeg har jo ikke gått sånne avstander før så jeg er veldig usikker på tempoet. Ruta er heller ikke spikret så det er vanskelig å anslå tidsbruk, men det blir nok ikke mer enn 10 dager. 

Etter litt hvile tid på hytta så må jeg se an myggforholdene og ta en vurdering på om jeg skal oppholde meg litt lenger i nord, muligens i Passvik, eller rett og slett forflytte meg sørover igjen. Vi søringer tåler dårlig myggen i nord dessverre, så sjansen for at jeg rømmer fra disse blodsugende udyrene er definitivt til stede ;)

"Freedom is our most precious treasure. Dont lose it for anything.." - Osho

Selv om ventetiden ble litt lengre enn hva jeg er komfortabel med så var det nok en mening med det også. Jeg fikk tuslet litt rundt i Tufsingdalen og blitt bedre kjent med Mimsi, noe som er en fordel for fremtidig turer. Nå får ikke Mimsi være med på Finnmarks tur, men jeg skal jo sørover igjen etterhvert. I tillegg rakk jeg å få med både kart og kamera som jeg har bestilt. Jeg fikk til og med brukt pengene som mine gode venner og familie har samlet inn. Det ble en skikkelig god skalljakke fra arc'teryx. Etter ordentlig god service på Fjellsport og et kraftig avslag på jakka, så ble den med hjem :) Nå skal jeg holde meg både varm og tørr en god stund!

Jeg fikk tidenes overraskelse forrige helg, en "godtur-fest" som jeg var helt uvitende om! Gale mennesker altså, fikk jo nesten hjerteinfarkt! Men utrolig hyggelig at dere gjorde alt dette for meg, det settes virkelig stor pris på. De hadde i den forbindelse laget en reisekasse til meg og hjemmelaget øl ble solgt for en tier. Det ble en god sum ut av dette, hele 3553 kr! Utrolig! De er nå i alle fall brukt på noe fornuftig og varig, nemlig jakke. Tusen takk verdens beste folk! :)

Litt av go`gjengen! 

Mat på tur

Jeg har, som nevnt i et tidligere innlegg, laget mye av turmaten min selv. Jeg har tørket kjøtt, grønnsaker og frukt. Dette har jeg satt sammen til flere forskjellige retter, noen middagsretter har Toro gryteretter/supper som basis og noen har jeg kun tilsatt krydder og/ buljong.

Frokost: Havregrøt/risgrøt eller kornblanding med tørket frukt og tørrmelk pulver. 

Lunsj: Knekkebrød/nøtter og sjokolade/ energibarer

Middag:

Jeg har gått ut i fra disse målene på den tørkede maten:

40 g kjøtt (storfe eller reinsdyr kjøtt)

82 g makaroni 

70 g couscous

62 g ris

20 g potet/søtpotet

Dette beregnes som en porsjon. Jeg justerer litt på mengdene ettersom hva jeg skal ha som tilbehør, feks skal makaronien tilsettes en gryte så er 82 g en passe porsjon, men skal det være hoved ingrediens så kan jeg gå opp til 100 g.

Kjøttet er pakket for seg selv i 40 g porsjoner. Det trenger antagelig lengre trekketid enn grønnsakene. 

Eksempel på middager: 

Lys lapskaus/suppe:

Tørket storfe kjøtt

1/2 pose grønnsakssuppe

Potet

Gulrøtter

Sellerirot

Brokkoli

- Hvis jeg vil ha suppe så lar jeg dette stå og trekke til det er ferdig. Hvis jeg vil ha lapskaus så tilsetter jeg litt potetmos pulver på slutten av trekke tiden.

Couscous med søtpotet:

Couscous

Søtpotet

Løk

Hvitløkspulver

Spiskumin

Koriander

Salt og pepper

Nudler med grønsaker:

1 pk nudler + krydderet som hører til

Ønskede grønnsaker (gulrøtter, kidney bønner, løk, brokkoli osv..)

Bønnegryte (med eller uten kjøtt):

Bønner (ca 20 g)

Gulrøtter

Løk

Søtpotet

Hvitløkspulver

Salt og pepper

Ca 20 g tomatpulver (pastasaus el.l)

Litt forskjellig utvalg av diverse Toro produkter

Kjøttet vakumpakkes

Ferdig pakket kjøtt

Maten settes sammen, putes i vakumposer og veies

Ferdig resultat! Couscous med søtpotet :)

Utstyrs- og pakkeliste

Utstyret pakkes i en Bergans Trollhetta 95 l. ryggsekk. Den veier rundt 20 kg med alt av utstyr og mat, litt avhengig av hvor mange dager jeg må ha med mat for. Resten av utstyret og klærne er det samme uavhengig av antall dager på tur.

Jeg pakker utstyr, klær og mat i vanntette pakkposer i forskjellige størrelser.

Klær:

Jeg går i skallbukse, langermet ulltrøye/ull singlet, vind og vanntett skalljakke - litt avhengig av temperatur så klart, men tykke klær er alltid med på fjelltur. Er det varmt i været så går jeg i shorts.

- 1 langermet ulltrøye

- 1 ull stillongs  

- 1 tykk ull bukse
- 1 tynn fleece genser

- 1 fleece jakke (tykk)

- 1 tur bukse

- 2 ull truser

- 1 bomull truse

- 1 ull bh
- 1 par tynne ullsokker
- 1 par tykke ullsokker (til å ha i soveposen)

- 1 ull lue

- 1 sett fleece hansker

- 1 hals/buff i bomull
- 1 par lette joggesko

Toalettsaker:

- Tannbørste

- Tannkrem

- Sjampo

- Balsam

- Bind/tamponger

- Kam

- Hårbånd

- Strikk + spenner

- Hudkrem

- Solkrem

- Våtservietter

- Neglsaks

- Lite håndkle

Viktig utstyr!

Førstehjelp:

- Vanlig førstehjelpspakke kjøpt på apoteket

- Kulltabletter

- Smertestillende (parecet, ibux)

- Allergi tabletter

- Flåttpinsett

- Sårstrips

- Gnagsårplastrer til hæl, tær og under foten 

- Sårsalve

- Sterilt sy sett x2

- Støttebandasje
Til hund:

- Antibiotika
- Kortison
- Smertestilende

Nødpeilesender - veldig kjekk sak!

Teknisk utstyr:

- Garmin GPS

- Spot nødpeilesender
- Hodelykt                                                                     

- Mp3 spiller

- Ørepropper

- UBS ledning til lading 

- Batterilader til oppladebare batterier

- Solcellepanel

- Mobil

- Kamera

- Ekstra batterier (2xaa, 2xaaa)

Utstyr:

- Telt (Bergans compact light, 2 manns)

- Sovepose (Ajungilak)

- Liggeunderlag (Thermarest) 

- Tarp (Dovrefjell)

- Primus

- Gass (1 stor beholder)

- Kjelesett (1 kjele, kaffekjele, stekepanne)

- Vannflaske

- Tallerken

- Kniv, gaffel/skje

- Kopp

- Stekespade 

- Jakt kniv

- Fiskestang + spinnere, kroker og dupp
- Kart
- Kartmappe
- Kompass
- Blyant
- Liten skriveblokk
- Bok

Reparasjon:
- Gaffa tape
- Strips
- Ekstra barduner til telt
- Liten taustump

Utstyret pakkes i vanntette pakkposer

Ferdig!

Intervju - Du finner henne i skauen

Mandag ettermiddag fikk jeg besøk av en hyggelig journalist som virkelig fikk frem poenget og meningen med turen min :) Det resulterte i denne artikkelen i Gjengangeren, Hortens lokale avis. Jeg deler den her på bloggen min da det kreves abonnement for å lese nett avisen til Gjengangeren. Mulig artikkelen kommer i papir avisen også.

Les,les folkens! Jeg er kjempe fornøyd med resultatet!

Du finner henne i skauen

24 år gammel hadde Elise Strange nådd alle målene hun satte seg som ungdom. Men er dette livet, spurte hun seg selv? Nå legger hun ut på langtur.

Alt var tilsynelatende perfekt. Allerede som 18-åring kjøpte og pusset Elise opp sin første leilighet. Seks år senere hadde hun utvidet til et 14 mål stort småbruk i Re. Hester hadde hun også på gården - en årelang drøm for Horten-jenta.

Den faste jobben i Horten kommune, med oppfølging av psykisk utviklingshemmede ungdommer, var også helt i tråd med hva hun hadde sett for seg som ungdom.

Store spørsmål

Likevel var det noe som skurret litt. Etter et halvt år med sammenhengende oppussing av et gårdshus som så å si var riveklart da hun kjøpte det, kjente Elise på følelsen:

Er dette virkelig livet? Skal jeg gå dag ut og dag inn i en endeløst lang gjøremålsliste?

- Jeg tenkte lenge på å flykte fra alt. Jeg levde A4-livet, og var rett og slett lei av det. Det må da finnes noe mer enn dette, husker jeg at jeg tenkte da dag etter dag gikk med til jobb, forteller den blide 26-åringen.

Klar for å hoppe i det

I ett års tid spant tanken rundt i hodet. Først slo hun det fra seg. Å bare hoppe i det ble for drøyt. Å forlate alt, kanskje til og med selge småbruket, ble for dumt.

Men da den verste oppussingssjauen hadde lagt seg var Elise fortsatt lysten. Hun ville gjøre noe annerledes, noe som skilte seg fra det livet hun levde nå. 26-åringen var klar til å ta beina fatt.

- Det at jeg fortsatt hadde lyst ble for meg et bevis på at det ikke bare var en trang etter å flykte som lå bak. Så fikk jeg plutselig en følelse av at jeg måtte gjennomføre. Jeg vet ikke hva som gjorde det, men jeg var rett og slett klar for å hoppe i det, forteller Elise.

Monsen som forbilde

Samtidig startet forberedelsene. Rundt nyttår la hun de første planene for en skikkelig langtur i norsk og svensk turterreng. Det har gått med mye tid til å planlegge - både hva hun skal spise, hvor hun skal gå og hva hun skal pakke i sekken.

- Mitt store forbilde er Lars Monsen. Han har jeg hentet mye inspirasjon fra. Derfor ble det også naturlig å legge en av turene gjennom Lomsdal-Visten nasjonalpark, forteller Elise hjemme i pappas hus i Orrfuglstien i Horten.

Det er her hun gjør de siste forberedelsene før turstart 8.juni. Da starter den første etappen - fra Dalsbygda utenfor Røros, over til Trollheimen og videre til Romsdal og Åndalsnes.

- Jeg har lest meg til at det er vanlig å gå mellom én til tre mil for dagen. Men målet mitt med turen er ikke å gå lengst mulig på kortest mulig tid. Det viktigste for meg er å nyte det, samtidig som jeg håper at turen skal føre til utvikling på menneskelig plan.

Forberedelser

Elise peker på en bok som ligger på stuebordet: «Villmarksjenta» av Maria Grøntjernet. Jenta som 16 år gammel gikk helt fra svenskegrensa til Vestkapp. Der henter hun litt av inspirasjonen og forhåndskunnskapene som må til før turstart.

I starten var det litt vanskelig å vite hvordan hun skulle angripe forberedelsene. For ja, hun hadde bestemt seg, men hva innebar det egentlig? Å innhente mest mulig informasjon ble taktikken. Derfor føler hun nå å ha rimelig god kontroll.

- Jeg må få skiftet bremser og olje på bilen før jeg kjører til Røros, sier Elise og ler.

Mat må hun selvsagt ha med seg. Ferdigposer mener hun blir for dyrt, derfor har hun tørket sin egen mat - oksekjøtt, reinsdyrskjøtt, ulike grønnsaker. Til og med cous cous-salat og søtpoteter har hun med seg.

- Jeg satser på å spise en god porsjon med havregrøt til frokost hver dag. Det pleier å holde en stund.


- Bare å gjøre det

Hun er forbi stadiet hvor følelsen forbundet med turen er skrekkblandet. Nå er det bare godfølelse som bygger seg opp. Selv om den lengste turen hittil har vært en uke på egenhånd i Vassfaret.

- Jeg gleder meg til å få litt alenetid uten tusen bekymringer. Det å få lov til å oppleve noe nytt, som er helt annerledes fra det vanlige hverdagslivet. Jeg har ikke planlagt alt i detalj. Det er også litt av poenget. Men jeg lover å være hjemme til jul, sier Elise.

Å kjenne på ensomheten er kanskje det viktigste av alt for 26-åringen. Da kommer alle utfordringene, som forhåpentligvis kan føre til mestringsfølelse og selvutvikling.

- Jeg gleder meg til å kjenne på det som egentlig er ensomhet. Selv om jeg bor alene, så er det ikke det jeg kjenner på til vanlig. Da har du både Facebook, Instagram og alt mulig som gjør at du kan kommunisere med folk hele tida. Det å ikke ha den muligheten er veldig spennende. Det ligger veldig mye utvikling å i å være alene og bare ha seg selv å tenke på. Du må stole på deg selv, påpeker Elise.

Hun beskriver seg selv som en jente som alltid har vært opptatt av å følge den vanlige rekkefølgen. Fullføre skole, få seg jobb, etablere seg. Men nå tar hun et solid steg ut av A4-trappa.

- Kanskje er det litt klisje, men det er faktisk bare å gjøre det. Uansett hva man finner på, så går det bra, og alt blir som det skal. Det har jeg slått meg til ro med, sier Elise.