Nei, jeg får vente til den verste snøsmeltingen har gitt seg og det er mulig å gå på beina over fjellet! Det skal jo tross alt være gøy og jeg har ikke dårlig tid.
Etter denne beskjeden var det ikke annet å gjøre enn å hoste opp en nødplan, jeg har ikke tenkt til å sitte hjemme å vente. Tiden skal utnyttes til det fulle! Jeg slang meg på telefonen igjen og fikk låne en hytte rett på utsiden av Røros, i Tufsingdalen. Den ligger jo midt i smørøyet, Femundsmarka på den ene siden og Forollhogna på den andre. Også Røros da, den lille sjarmerende byen. Skulle det "urbane" livet kalle så får jeg ta meg en tur inn dit, i påvente av totalt u-urbant miljø ;)
Nok en gang så blir det som det skal! Jeg har jo mistet litt oversikten over all planlegging, utstyr og pakking nå som jeg kun har tenkt på latinske ord og uttrykk i en måned. I tillegg har jeg klart å jogge på meg en begynnende beinhinnebetennelse i leggen, så det at første tur blir litt utsatt er helt perfekt!
Jeg får tid til å skaffe meg oversikt, tid til å teste ut utstyr og tid til å la beinet få et par dager hvile. Jeg kan bruke den tiden jeg trenger på siste finish, men allikevel være i gang. Bare det å komme seg av gårde markerer en start på eventyret!
Den siste uka før avreise inneholder et tett program, blant annet må jeg vakuumpakke den tørkede maten, kjøpe inn siste rest av manglende utstyr, besøke den ene og den andre (skulle jo tro jeg aldri kom tilbake), bytte bremser, olje og filter på bilen, legebesøk, møte i banken osv... Det er litt å tenke på med andre ord. Jeg kommer nok til å få litt sjokk når jeg endelig kommer meg av gårde og kan ta det helt med ro. Kjenner jeg meg selv rett så blir det nok en periode med stress-avvenning hvor rastløsheten tar meg og jeg føler skyld fordi jeg slapper av - det er vel noe jeg burde gjort? For ikke å snakke om ensomheten som kommer til å være verst den første tiden. Jeg er jo en ganske så sosial person som gjerne snakker i telefon et par timer hver kveld. Jeg har stadig noe å formidle, meningsfullt eller ikke ;) Det blir nok dere blogg-lesere som må slite med meg fremover, alle de snodige tankene, teoriene og drømmene for fremtiden (som forandrer seg til stadighet). Det er vel kanskje ikke alle tanker og ideer som ville tatt seg bra ut som lesestoff, ikke uten varsel om tvangsinnleggelse i alle fall ;) Jeg kommer nok til å skrive noen innlegg selv om jeg ikke alltid får delt de med en gang, jeg må jo tross alt ha internett. Det gir en ekstra trygghet for meg, muligheten til å lese igjennom en gang til før jeg blottlegger mine, kanskje mindre sjarmerende sider!
Over til tur planlegging: Turen over Forollhogna til Trollheimen tar rundt en ukes tid så den er absolutt overkommelig. Det blir på en måte ilddåpen, mat skal testes, utstyr, sekk, rutiner skal utvikles, kroppen må kjøres i gang og hvor langt jeg faktisk går på en dag i ulendt terreng, må dokumenteres. Jeg har fått låne hytte i Trollheimen så det blir noen hviledager der før jeg fortsetter mot Åndalsnes og vakre Romsdalen. Det er helt greit å få noen dager i Trollheimen, finne løsninger på eventuelle problemer før jeg fortsetter. Fokuset ligger som sagt ikke på å gå lengst mulig på kortest mulig tid, men å finne roen, oppleve naturen og leve ut en av mine mange drømmer :)
"Just get out of your own way" - Osho