Fra tanke til drøm til avgjørelse!

Jeg husker akkurat hva jeg følte når jeg satt i bilen på hjem fra Røros fjor. Jeg kunne fysisk kjenne kvalmen som kom og tårene som presset på når jeg tenkte på å komme hjem. Akkurat der og da så ønsket jeg heller at vi kjørte av veien enn at jeg måtte låse opp døra hjemme å gå inn i det uferdige og tomme huset.

Fra femundløpet

Jeg og en venn hadde vært å sett på Femundløpet i Røros. Vi hadde bodd på en koselig liten hytte, gått på ski, kjent på ordentlig vinter og sett hundespannene suse forbi. Jeg kunne ikke annet enn å misunne hundekjørerne, den friheten de må føle der de suser igjennom snøen med kun et mål: gjennomføre løpet med glade, friske hunder. 

Jeg vil også ha det sånn, frihet, tid til å leve og kun en oppgave av gangen. Jeg vil gjøre det som gjør meg glad hver eneste dag! Men, tenkte jeg, det lar seg jo ikke gjøre for meg. Jeg har et hus med lån, er avhengig av 100% jobb for å betale det og dessuten er jeg ikke ferdig å pusse opp huset. Det var disse tankene jeg satt med i bilen hjemover, jeg hadde tatt et valg om å ta på meg alt dette ansvaret og nå måtte jeg bare følge opp og ta konsekvensene av det valget. Men ønsket om å løsrive seg fra alt dette, alt ansvaret, alle forventninger og alt stress, ble bare sterkere. Jeg tenkte mange ganger på å selge huset, si opp jobben og bare dra, men samvittigheten og det at jeg er så fordømt pliktoppfyllende stoppet meg. 

Det skal nevnes at jeg på denne tiden hadde pusset opp huset sammenhengende i fire år, jeg jobbet fult, hadde tre hester og fem høner å ta vare på. I tillegg bodde jeg alene, noe jeg absolutt ikke ville.. Jeg hadde fått en skikkelig knekk noen måneder før jeg dro til Røros. Det siste prosjektet i huset, som hadde vart i 8 måneder og gjort at jeg bodde med 5 grader inne og uten kjøkken, stod endelig ferdig. Jeg var så sliten at jeg ikke orket å være oppriktig glad, og det gjorde meg oppriktig trist og full av dårlig samvittighet. Jeg hadde jo fått så utrolig mye hjelp fra familie og venner, men det eneste jeg tenkte på var at jeg ville vekk fra huset. Denne følelsen satt i veldig lenge og jeg trivdes dårlig med å være hjemme. Alt jeg så var uferdige prosjekter og dårlig samvittighet for at jeg ikke orket å ta tak i det. Jeg begynte sakte, men sikkert å forme en idè i hodet mitt, kanskje uten at jeg var helt klar over det selv. Det er ofte sånn med meg, en tanke eller idè må modnes. En god kamerat av meg sa en gang: " jeg tror vi er ganske like vi to, vi er sånn planlagt spontane!" Det er utrolig beskrivende, jeg kan ønske og tro at jeg er spontan i mange situasjoner, men hvis jeg tenker meg godt om så har jeg planlagt og vurdert alt på forhånd! Kontrollbehov sa du...?  ;) 

Etter en rekke tanker frem og tilbake, vurdering og gransking på alt av muligheter, veiing for og imot, opp- og nedturer og ikke minst tvil i bøtter og spann så måtte jeg ta en avgjørelse. Nå var det enten eller for meg, jeg måtte rett og slett bli streng med meg selv! Jeg gikk tur i skogen med hunden min Jenny, tankene surret rundt i hodet om denne turen jeg ville på. Sånn hadde jeg gått i over et år og tenkt, men plutselig så ble jeg rett og slett forbanna! Jeg sa høyt og strengt til meg selv: "enten så drar du på den jævla turen eller så holder du kjeft og godtar at du er for feig til å følge drømmene dine!" Jeg er vel nokså glad for at jeg var alene i skogen akkurat da, for det er mulig at neste stopp hadde blitt psykiatrisk hvis noen hadde hørt hvordan jeg holdt på å kjefte på meg selv! Heldigvis så viste det seg at jeg ikke er for feig til å følge drømmene mine, så tur blir det :) 

Jeg skriver mer om planleggingen av selve turen etterhvert.
 Ja, det ble en del å skrive denne gangen, men poenget er å gi en forståelse av at denne turen ikke bare handler om fysiske prestasjoner og lange gå turer, den handler om å ta vare på meg! Jeg håper at det blir naturlig for meg å ta det rolig, ikke tenke på at jeg må gå så og så langt hver dag, nyte øyeblikkene og glemme tiden. Men bekymringen for at jeg kommer til å kjenne presset, er der. Jeg har en vilje som overgår det fysiske og hvis jeg har bestemt meg for et mål så er jeg sta nok til å klare det, nesten uansett hva. 

* Note to self: Denne turen skal handle om å klare å løsrive seg fra ansvar, slippe kontrollen et øyeblikk og kjenne hvordan JEG har det akkurat nå. Tross alt: kontroll er en illusjon, det blir som det skal! ;)

De koselige trange gatene i Røros sentrum, fylt med mennesker under Femundløpet.

Norgestur 2015

1 juni 2015 begynner eventyret og det skal vare frem til jul, 6 måneder! Jeg gleder meg, gruer meg og lurer på alt..Hva skal jeg ha med? Hvordan blir det med så mange netter i telt? Kommer jeg til å klare å ikke rote meg bort? Er jeg i god nok form? Det er bare noen få av de spørsmålene som surrer rundt i hodet. Men, avgjørelsen er tatt og jeg angrer ikke et sekund!

Planen er som følger: 

Jeg vil gå 5 lengre turer i løpet av disse 6 månedene. Jeg holder fremdeles på med planleggingen, men foreløpig så ser det ut som det blir slik:

- Røros - Trollheimen 

- Hardangervidda, Finse - Haukeli

- Lomsdal-visten nasjonalpark

- Kiruna - Senja

- Vintertur? Har ikke bestemt meg for hvor vinterturen skal gå ennå, men det blir vintertur! 

Jeg kommer i all hovedsak til å gå alene, men med vekslende selskap av to forskjellige malamutter :) Turen over Hardangervidda kommer jeg til å gå sammen med noen venner som bad meg med før jeg hadde tatt avgjørelsen om 6 mnd på tur. 

Bo forholdene blir nokså primitive store deler av turen, men får jeg sjansen til å sove noen netter i hytte så kommer jeg til å klore meg fast i den muligheten ;) 

Jeg kommer også til å bruke bilen til og fra de stedene jeg skal gå, så ikke misforstå: jeg skal ikke gå Norge på verken kryss eller tvers og heller ikke på langs! Jeg skal enkelt og greit gå disse turene mine, bo der jeg stopper og leve et liv i frihet i 6 mnd - og der har vi det som driver meg : FRIHET! For meg handler hele dette prosjektet om å klare å slippe ansvaret som vi har så mye av i dagliglivet, klare å leve her og nå og kjenne hvordan det er å være fri til å gjøre det jeg vil hver dag.

For meg handler det ikke om hvor langt jeg går på kortest mulig tid. Jeg vil oppleve naturen, føle den på kroppen og føle hvordan det er å være meg - bare meg.. Jeg leste en gang: "det er blant mennesker at ensomheten blir til" -og jeg satser alt på at det stemmer, for jeg skal oppholde meg mye i villmarka uten et eneste annet menneske! 

Denne turen har krevd og kommer til å kreve en del planlegging. Jeg har nå det meste av planleggingen for jobb, hus og hjem i orden. Permisjon fra jobben i ett år gikk igjennom og jeg får ordnet med huset mens jeg er borte. Jeg eier et lite småbruk og vil gjerne ha dette når jeg kommer tilbake fra tur også. Det var noe jeg fant ut når jeg tok avgjørelsen om å dra: Jeg er villig til å ofre mye for denne turen, men huset vil jeg beholde. Og huset kommer til å være mitt når jeg bestemmer meg for å sette nesa hjemover igjen :) Det samme gjør jobben, den kommer til å være der når jeg kommer tilbake. Jeg har egentlig bare satt dagliglivet på pause en stund! 

Men HERREGUD å skummelt det er! Hva hvis...??? Ja, jeg tenker sånn til stadighet.. En god kamerat av meg sier dette bestandig: "det er som det skal og det blir som det skal, det er ingenting du får gjort med det". Så med mitt, i overkant store behov til å kontrollere omgivelsene, så har det vært vanskelig å klare å slippe taket og stole på at det faktisk er og blir som det skal! 

Men det er jo det vi trakter etter? Slippe kontrollen og leve det livet man drømmer om? Jeg kan bare snakke for meg selv, men det er i alle fall det jeg trakter etter og denne turen er starten på å leve det livet jeg drømmer om.